Selvtillit i hverdagen: Slik støtter du barnet ditt i å tro på seg selv

Selvtillit i hverdagen: Slik støtter du barnet ditt i å tro på seg selv

Selvtillit er en av de viktigste byggesteinene i et barns trivsel. Det handler ikke bare om å tørre å rekke opp hånden i klasserommet eller prøve noe nytt – det handler om å føle seg trygg på hvem man er, og å tro på at man kan håndtere livets små og store utfordringer. Som forelder spiller du en sentral rolle i å styrke barnets tro på seg selv. Her får du noen råd til hvordan du kan støtte barnet ditt i hverdagen – med små handlinger som kan gjøre en stor forskjell.
Hva er selvtillit – og hvorfor er den viktig?
Selvtillit handler om å ha tillit til egne evner. Det er følelsen av: «Jeg får det til.» Den vokser når barnet opplever mestring – enten det er å sykle uten støttehjul, løse en vanskelig oppgave eller tørre å si sin mening.
Et barn med god selvtillit tør å prøve, feile og prøve igjen. Det møter nye situasjoner med nysgjerrighet og mot. Lav selvtillit kan derimot føre til usikkerhet, tilbakeholdenhet og frykt for å gjøre feil. Derfor er det viktig at barnet får oppleve både mestring og støtte når det ikke går som planlagt.
Gi ros – men på riktig måte
Ros er et kraftfullt verktøy, men det må brukes med omtanke. I stedet for å si at barnet er «flink» eller «smart», kan du rose innsatsen: «Jeg ser at du har øvd mye på dette.» Da lærer barnet at det er innsatsen som teller, ikke bare resultatet.
Konkret og ærlig ros hjelper barnet å forstå hva det gjorde bra, og hvordan det kan bygge videre. Overdreven eller urealistisk ros kan derimot skape press og usikkerhet – barnet kan begynne å frykte å skuffe deg.
La barnet prøve selv – også når det går galt
Det kan være fristende å gripe inn når barnet strever, men hver gang du løser en utfordring for barnet, mister det en mulighet til å lære at det kan klare seg selv. Gi rom for at barnet får prøve, feile og prøve igjen.
Hvis barnet for eksempel søler når det heller melk, kan du hjelpe til med å tørke opp – men la det prøve på nytt. Da viser du at feil ikke er farlige, og at man blir bedre gjennom øvelse. Det er nettopp i slike små hverdagssituasjoner selvtilliten vokser.
Skap et trygt rom for følelser
Selvtillit henger tett sammen med følelsen av å bli sett og forstått. Når barnet opplever at følelsene blir tatt på alvor, lærer det at det er greit å være lei seg, sint eller redd.
Lytt når barnet forteller om noe vanskelig, og unngå å bagatellisere. I stedet for å si «det er da ikke noe å være redd for», kan du si «jeg skjønner at du ble redd – hva tror du kan hjelpe neste gang?». Da lærer barnet at følelser er naturlige, og at de kan håndteres.
Vær et forbilde
Barn lærer mer av det vi gjør enn av det vi sier. Hvis du stadig snakker negativt om deg selv – «jeg får aldri til dette» – kan barnet ta etter. Prøv heller å vise hvordan du håndterer utfordringer: «Dette var vanskelig, men jeg prøver igjen.»
Når du viser at feil er en del av læringen, og at man kan være stolt av innsatsen sin, gir du barnet et realistisk og sunt bilde av hva selvtillit handler om.
Hjelp barnet med å sette realistiske mål
Selvtillit vokser når barnet opplever at det kan nå målene sine. Hjelp barnet med å sette små, oppnåelige delmål, slik at det får oppleve mestring underveis. Det kan være alt fra å lære å knyte skolissene til å tørre å si noe høyt i klassen.
Feir de små fremskrittene – ikke bare de store seirene. Det lærer barnet at utvikling skjer steg for steg, og at det er helt greit å bruke tid på å lære noe nytt.
Skap en hverdag med plass til både styrker og svakheter
Alle barn har områder der de føler seg sterke, og andre der de tviler på seg selv. Som forelder kan du hjelpe barnet med å oppdage sine styrker – og samtidig vise at det er helt normalt å ikke være god til alt.
Snakk om hva barnet liker å gjøre, og hva det ønsker å bli bedre til. Det gir barnet en følelse av eierskap over egen utvikling og styrker troen på at det kan påvirke sin egen hverdag.
Selvtillit bygges over tid
Selvtillit er ikke noe man kan gi barnet sitt med noen oppmuntrende ord. Den bygges gradvis, gjennom mange små opplevelser der barnet merker at det kan, at det blir tatt på alvor, og at det er elsket – uansett hva som skjer.
Som forelder kan du ikke beskytte barnet mot alle nederlag, men du kan gi det verktøyene til å reise seg igjen. Og det er nettopp det som er kjernen i selvtillit: å vite at man kan klare seg, også når det ikke går som planlagt.














